Når kroppen er festa til senga som borrelås!

Enkelte dager, når jeg våkner og skal stå opp på morgenen, føles det som kroppen er festa i madrassen med borrelås.. Det er spesielt hodet som jeg ikke har sjangs til å løfte opp, og det er på grunn av smerter i nakken. Jeg tuller ofte og sier: "det er når du har vondt i nakken du merker hvor "tjukk" du er i hodet." Ikke så pent sagt, men det er for å få meg selv til å flytte fokus og tøyse det litt bort. Da blir det ikke så alvorlig.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt liggende og ikke kommet meg opp. Utfordringen da er at stort sett blir smertene værende. Hvordan er det med deg? Har du samme erfaringen?

Det jeg har lært meg over tid er hva jeg må gjøre for å komme meg i gang. Det er selvfølgelig viktig å lytte til kroppen og ikke presse hvis det er skadelig, men for min del vet jeg at det å komme i gang og være i bevegelse er viktigst. Og, veldig mye sitter i hodet. Derfor har jeg laget meg et "rituale" med ting jeg sier til meg selv og bilder jeg ser for meg. Det hjelper meg daglig. Jeg minner meg selv på at jeg ikke blir bedre av å bli liggende. Sier til meg selv: "Kom igjen nå Linda! Når du kommer deg opp og beveger deg blir det bedre" Så har jeg laget meg bilder i hodet hvor jeg ser meg selv være i gang, smile og har det bra :-) Noen dager blir det ikke så mye bedre, men jeg kommer meg opp. Andre dager blir jeg mye bedre :-) Når jeg da gjør ting jeg synes er gøy og som gir meg glede, passer jeg på å lagre dette minnet så jeg kan bruke det neste gang borrelåsen er på.

Hva gjør du for å komme i gang? Har du et "rituale" som du følger? Hvis ikke, bruk gjerne mitt :-)

Lag deg en god dag!

Klem fra Linda